§ 14a UWG – Rett til opplysninger

Retten til opplysninger etter § 14a UWG gjør det mulig for bestemte institusjoner å avdekke identiteten til personer eller virksomheter som muligens bryter konkurranseretten. Bakgrunnen er at urimelig forretningspraksis ofte skjer via telefonnumre eller postbokser, uten at den ansvarlige personen er umiddelbart gjenkjennelig. For at lovbrudd likevel skal kunne forfølges, forplikter loven bestemte post- og telekommunikasjonsselskaper til å utlevere eksisterende kundedata. Retten tjener dermed til oppklaring av konkurransebrudd og letter gjennomføringen av konkurranseretten.

Retten til opplysninger etter § 14a UWG gjør det mulig for bestemte lovlig berettigede parter å fastslå identiteten til en bruker av post- eller telekommunikasjonstjenester ved mistanke om urimelig forretningspraksis.

Rett til opplysninger etter § 14a UWG: Forutsetninger, berettigede parter, omfang av dataopplysninger og praktisk betydning i konkurranseretten.
Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„§ 14a UWG letter oppklaringen av konkurransebrudd når den ansvarlige ikke er umiddelbart gjenkjennelig.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Berettigede parter etter § 14a UWG

Retten til opplysninger etter § 14a UWG står ikke åpen for enhver person som mistenker et konkurransebrudd. Lovgiver har bevisst begrenset kretsen av berettigede. Dette skal forhindre at personopplysninger utleveres uten tilstrekkelig kontroll.

Bestemmelsen forfølger målet om å effektivt oppklare urimelig forretningspraksis, samtidig som den beskytter interessene til de berørte brukerne. Derfor kan kun bestemte lovfestede institusjoner kreve opplysninger.

Den som ikke tilhører denne personkretsen, kan ikke påberope seg § 14a UWG og må vurdere om andre rettslige muligheter foreligger.

Søksmålsberettigede institusjoner

Blant de berettigede partene er flere organisasjoner som loven tildeler en særlig rolle i gjennomføringen av konkurranseretten. De kan tre i kraft når de har en begrunnet mistanke om urimelig forretningspraksis og trenger identiteten til den ansvarlige for rettsforfølgelse.

Disse omfatter:

Disse institusjonene representerer offentlige eller kollektive interesser og skal kunne bekjempe konkurransebrudd effektivt. Retten til opplysninger gir dem muligheten til å identifisere ansvarlige som opptrer bak et telefonnummer eller en postboks.

Forbundet mot illojal konkurranse

I tillegg til de lovfestede institusjonene er også Schutzverband gegen den unlauteren Wettbewerb berettiget til opplysninger.

Schutzverband har i mange år arbeidet med forfølgelse av konkurransebrudd og støtter rettferdig konkurranse. I praksis trer den i kraft når virksomheter blir utsatt for villedende reklame, aggressiv salgspraksis eller andre urimelige tiltak.

For at forbundet skal kunne forfølge slike brudd effektivt, kan det kreve utlevering av brukerdata under forutsetningene i § 14a UWG. Opplysningene tjener utelukkende til å identifisere den mulige lovbryteren og forberede videre rettslige skritt.

Konkurrenter har ikke rett til opplysninger

For mange næringsdrivende er det overraskende at konkurrenter selv ikke har rett til opplysninger etter § 14a UWG.

Den som er direkte berørt av et konkurransebrudd, kan derfor ikke basere utleveringen av dataene alene på denne bestemmelsen. Lovgiver ønsket å unngå at virksomheter bruker bestemmelsen som et generelt etterforskningsverktøy mot konkurrenter.

Dette betyr imidlertid ikke at konkurrenter er uten beskyttelse. Avhengig av sakens faktum kan andre lovfestede rettigheter til opplysninger eller rettslige muligheter for identifisering av den ansvarlige komme i betraktning.

Opplysningspliktige virksomheter

Ikke enhver virksomhet må gi opplysninger etter § 14a UWG. Bestemmelsen retter seg utelukkende mot tjenesteleverandører som på grunn av sin virksomhet besitter bestemte brukerdata.

Lovgiver har valgt disse virksomhetene fordi de ofte er de eneste partene som kan etablere en sammenheng mellom et telefonnummer, en postboks og personen bak.

Posttjenesteleverandører

Opplysningspliktige er virksomheter som tilbyr posttjenester og derved behandler navnene og adressene til sine brukere.

Bestemmelsen skal forhindre at personer eller virksomheter skjuler seg bak en postboks og dermed tilslører sin identitet. Den som utelukkende håndterer forretningskorrespondanse via en postboks, skal ikke kunne unndra seg rettslig forfølgelse alene av den grunn.

Dersom et gyldig krav om opplysninger foreligger, må posttjenesteleverandøren utlevere de eksisterende dataene, i den grad disse er tilgjengelige uten ytterligere etterforskning.

Telekommunikasjonsleverandører

Også telekommunikasjonsleverandører omfattes av § 14a UWG.

Dette inkluderer virksomheter som tilbyr telefontilkoblinger eller sammenlignbare kommunikasjonstjenester. Særlig ved reklameoppringninger eller andre konkurranserettslig relevante handlinger er ofte kun et telefonnummer kjent.

Retten til opplysninger gjør det i slike tilfeller mulig å identifisere personen eller virksomheten bak et telefonnummer. Dermed kan konkurransebrudd forfølges mer effektivt.

Grenser for opplysningsplikten

Opplysningsplikten er ikke ubegrenset. Tjenesteleverandører må ikke foreta omfattende undersøkelser og ikke skaffe nye opplysninger.

Kun data som

utleveres. Opplysninger som leverandøren først måtte undersøke grundig omfattes derfor ikke. Lovgiver ønsket å begrense retten til opplysninger til de dataene som allerede lagres i normal forretningsdrift.

Rechtsanwalt Sebastian Riedlmair Sebastian Riedlmair
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Ikke enhver ønsket opplysning må utleveres. § 14a UWG setter bevisst klare grenser for opplysningsplikten. “
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Forutsetninger for rett til opplysninger

Retten til opplysninger etter § 14a UWG forutsetter flere lovfestede vilkår. Lovgiver har bevisst utformet disse kravene strengt, fordi utlevering av brukerdata utgjør et inngrep i personvernet til den berørte personen. Opplysninger kommer derfor kun i betraktning når det foreligger en forståelig interesse i rettsforfølgelse og de lovfestede forutsetningene er fullstendig oppfylt.

Den som krever opplysninger, må allerede i kravet redegjøre for de enkelte forutsetningene. Dersom nødvendige opplysninger mangler, mislykkes kravet.

Begrunnet mistanke om urimelig forretningspraksis

I sentrum av retten til opplysninger står en begrunnet mistanke om urimelig forretningspraksis.

Det er ikke tilstrekkelig å kun mistenke et konkurransebrudd. Det må snarere foreligge konkrete fakta som gjør mistanken forståelig. Den som krever opplysninger må derfor forklare hvilken atferd som beanstandes og hvorfor denne atferden muligens bryter konkurranseretten.

En begrunnet mistanke kan for eksempel foreligge ved:

Jo mer nøyaktig de faktiske omstendighetene beskrives, desto lettere lar berettigelsen av kravet om opplysninger seg forstå. En ren påstand uten konkrete holdepunkter er ikke tilstrekkelig.

Skriftlig krav om opplysninger

Loven krever uttrykkelig et skriftlig krav om opplysninger.

Den som krever opplysninger må deri fremstille alle forutsetninger på en forståelig måte. Dette omfatter særlig mistankemomenter samt begrunnelsen for hvorfor de ønskede dataene er nødvendige.

Skriftformen skaper klarhet for alle involverte. Den dokumenterer innholdet i kravet og muliggjør en senere kontroll av de lovfestede forutsetningene.

Et krav om opplysninger må inneholde følgende:

Nødvendighet av dataene for rettsforfølgelse

De ønskede dataene må være nødvendige for forfølgelse av det antatte konkurransebruddet. Retten til opplysninger skal ikke tjene til å skaffe generelle opplysninger om en person eller en virksomhet. Formålet består snarere i å fastslå identiteten til en mulig lovbryter og dermed muliggjøre gjennomføringen av konkurranserettslige krav.

Den som krever opplysninger må derfor forståelig redegjøre for hvorfor opplysningene er nødvendige. Det er ikke tilstrekkelig å kun vise til en generell interesse i brukerens identitet. Det må snarere foreligge en konkret sammenheng mellom de ønskede dataene og den planlagte rettsforfølgelsen.

Manglende alternative innhentingsmuligheter

En ytterligere forutsetning består i at de nødvendige opplysningene ikke kan skaffes via allment tilgjengelige kilder. Lovgiver forstår retten til opplysninger som et hjelpemiddel for særlige situasjoner der identiteten til den ansvarlige forblir skjult til tross for rimelige undersøkelser.

Derfor må den som krever opplysninger redegjøre for hvorfor andre informasjonskilder ikke er tilstrekkelige. Dersom de nødvendige dataene allerede kan innhentes fra offentlig tilgjengelige registre, impressumsopplysninger eller sammenlignbare kilder, foreligger det ikke noe krav etter § 14a UWG. Først når slike muligheter utelukkes, kommer den lovfestede opplysningsplikten i betraktning.

Gjennom denne begrensningen skal det forhindres at retten til opplysninger brukes til enkel innhenting av data, selv om opplysningene allerede er tilgjengelige på annen måte. Dermed begrenses utleveringen av personopplysninger til de tilfellene der den er faktisk nødvendig.

Omfang av dataene som skal utleveres

Retten til opplysninger etter § 14a UWG gir ikke rett til innsyn i samtlige data om en bruker. Loven begrenser bevisst omfanget av opplysningene til de opplysningene som er nødvendige for identifisering av den ansvarlige. Dermed skal det skapes en hensiktsmessig balanse mellom effektiv rettsforfølgelse og beskyttelse av personopplysninger.

Det som skal utleveres er navnet eller firmaet til brukeren samt dennes adresse, i den grad disse dataene foreligger hos tjenesteleverandøren. Leverandøren må kun opplyse om de opplysningene som allerede er behandlet og lagret for levering av tjenestene. Det foreligger ingen plikt til å skaffe ytterligere opplysninger.

Videre omfatter bestemmelsen kun data som gjelder en innenlandsk postboks eller et ikke offentlig registrert innenlandsk telefonnummer. Dermed omfattes tilfeller der identiteten til den ansvarlige nettopp forblir skjult gjennom bruken av en postboks eller et telefonnummer. Opplysningene tjener derfor utelukkende til fastslåelse av personen eller virksomheten bak disse kommunikasjonsmidlene.

Tjenesteleverandøren må imidlertid ikke foreta egne undersøkelser. Dersom bestemte opplysninger ikke foreligger eller kun kan fastslås gjennom ytterligere etterforskning, foreligger det i så måte ingen opplysningsplikt.

Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Ikke enhver ønsket opplysning må utleveres. § 14a UWG setter bevisst klare grenser for opplysningsplikten. “

Forløp av opplysningsprosedyren

Opplysningsprosedyren begynner med et skriftlig krav om opplysninger fra den berettigede parten. I dette brevet må de lovfestede forutsetningene fremstilles og grunnene for mistanken om urimelig forretningspraksis forklares.

Etter mottak av kravet vurderer tjenesteleverandøren om de formelle forutsetningene er oppfylt. I motsetning til en domstol må den ikke bedømme om det faktisk foreligger et konkurransebrudd. Avgjørende er snarere om kravet om opplysninger inneholder de nødvendige opplysningene og forståelig redegjør for de lovfestede forutsetningene.

Dersom kravet oppfyller lovens krav, skal leverandøren opplyse om de eksisterende dataene skriftlig. Prosedyren skal muliggjøre en rask identifisering av den mulige lovbryteren og dermed lette den senere gjennomføringen av konkurranserettslige krav.

I praksis har kravet om opplysninger en særlig betydning. Jo klarere og mer forståelig forutsetningene fremstilles, desto mindre er risikoen for forsinkelser eller avslag på kravet.

Frist for å gi opplysninger

Loven fastsetter ikke et konkret antall dager innenfor hvilke opplysningene må gis. I stedet krever § 14a UWG en rimelig frist.

Hva som anses som rimelig, avhenger av omstendighetene i det enkelte tilfellet. Etter den rådende oppfatningen i juridisk litteratur skal opplysningene imidlertid gis innenfor en oversiktlig tidsperiode. Ofte brukes en frist på omtrent to uker som veiledning.

Gjennom denne bestemmelsen skal det sikres at identiteten til den ansvarlige kan fastslås så raskt som mulig.

Form for opplysninger

Opplysningene selv må gis skriftlig. Dermed forblir det forståelig hvilke opplysninger som ble utlevert og på hvilket grunnlag dataoverføringen fant sted.

Den skriftlige formen tjener både til beskyttelse av den som krever opplysninger og til beskyttelse av tjenesteleverandøren. Den skaper en klar dokumentasjon av prosessen og letter en senere kontroll dersom det oppstår strid om lovligheten av opplysningsgivningen.

Kostnader og ansvar i forbindelse med retten til opplysninger

Å gi opplysninger etter § 14a UWG kan for den berørte tjenesteleverandøren være forbundet med organisatorisk og økonomisk innsats. Derfor fastsetter loven at den som krever opplysninger må erstatte leverandøren de rimelige kostnadene ved opplysningsgivningen. Dermed skal det forhindres at virksomheter selv må bære utgiftene forbundet med behandlingen av et krav om opplysninger.

Et unntak gjelder for Bundeswettbewerbsbehörde, som etter loven ikke må yte kostnadserstatning.

Videre beskytter loven tjenesteleverandøren mot mulige økonomiske følger av datavideregivelsen. Den som krever opplysninger må holde leverandøren skadesløs for krav som brukere kunne gjøre gjeldende på grunn av opplysningsgivningen. Tjenesteleverandøren skal ikke sitte igjen med kostnader eller skader på grunn av utleveringen av dataene. Disse risikoene bæres i utgangspunktet av den som krever opplysningene.

På denne måten skal det sikres at tjenesteleverandøren ikke lider økonomiske ulemper gjennom den lovfestede utleveringen av data og kan behandle berettigede krav om opplysninger uten urimelig risiko.

Gjennomføring av retten til opplysninger

Retten til opplysninger etter § 14a UWG skal sikre at berettigede krav om opplysninger ikke forblir virkningsløse. Dersom en tjenesteleverandør nekter å utlevere de nødvendige dataene eller ikke reagerer innenfor rimelig tid, foreligger det rettslige muligheter for å gjennomføre kravet.

Den rettslige gjennomføringen tjener ikke bare til beskyttelse av de berettigede institusjonene. Den sørger også for at det uavhengig kontrolleres om de lovfestede forutsetningene faktisk foreligger. På denne måten oppstår en balanse mellom interessen i effektiv rettsforfølgelse og beskyttelsen av de berørte brukerne.

Rechtsanwalt Sebastian Riedlmair Sebastian Riedlmair
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Dersom en tjenesteleverandør nekter opplysninger med urette, kan kravet gjennomføres rettslig.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Avslag på opplysninger

Ikke ethvert krav om opplysninger fører til utlevering av de ønskede opplysningene. En tjenesteleverandør kan avslå opplysningene dersom de lovfestede forutsetningene ikke er oppfylt eller vesentlige opplysninger mangler.

Et avslag kommer i betraktning når det ikke er redegjort for tilstrekkelig mistanke om urimelig forretningspraksis eller når de forespurte dataene ikke omfattes av anvendelsesområdet til § 14a UWG. Det foreligger heller ingen plikt til å utlevere opplysninger som ikke foreligger hos leverandøren eller som først må skaffes gjennom ytterligere etterforskning.

Avslaget på et krav om opplysninger betyr imidlertid ikke automatisk at det ikke foreligger noe krav. Om avslaget er lovlig kan kontrolleres rettslig.

Rettslig gjennomføring

Dersom tjenesteleverandøren ikke oppfyller sin opplysningsplikt, kan kravet gjøres gjeldende for retten. Domstolen vurderer da om de lovfestede forutsetningene i § 14a UWG er oppfylt og om det foreligger et krav på utlevering av dataene.

Det sentrale spørsmålet er ikke om det påståtte konkurransebruddet faktisk foreligger. Avgjørende er snarere om det foreligger en begrunnet mistanke og om de øvrige forutsetningene for opplysningene er oppfylt. Dersom domstolen kommer til dette resultatet, kan den forplikte tjenesteleverandøren til å gi opplysningene.

Dine fordeler med advokatbistand

Retten til opplysninger etter § 14a UWG kan være et viktig grunnlag for å fastslå identiteten til personer eller virksomheter bak urimelig forretningspraksis. I praksis kommer det imidlertid ofte an på riktig rettsgrunnlag, en grundig begrunnelse av mistanken og overholdelse av de lovfestede forutsetningene. Allerede små feil kan føre til at et krav om opplysninger mislykkes.

Juridisk bistand hjelper med å rettslig vurdere sakens faktum korrekt og målrettet iverksette de nødvendige skritt. Dermed kan tidstap og unngåelige risikoer reduseres.

Dine fordeler i korte trekk:

Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Våre erfarne advokater bistår med vurdering, gjennomføring og håndhevelse av rettigheter til opplysninger i konkurranseretten. Slik skaper De de rettslige forutsetningene for å effektivt oppklare urimelig atferd og konsekvent beskytte Deres interesser. “
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon