Utsending fra EU-/EØS-stater og Sveits til Østerrike

Utsending fra EU-/EØS-/Sveits til Østerrike betyr at et foretak med sete i en EU- eller EØS-stat eller i Sveits sender sine arbeidstakere midlertidig til Østerrike for at de der skal utføre en konkret tjeneste for et oppdrag, en filial eller som ledd i en tillatt utleie. Arbeidsforholdet til den utenlandske arbeidsgiveren består som hovedregel fortsatt. Rettslig er det avgjørende at arbeidet bare utføres tidsbegrenset i Østerrike, men at de ansatte likevel i denne perioden er underlagt visse ufravikelige østerrikske vernebestemmelser. Dette omfatter særlig minstelønn etter østerriksk rett eller tariffavtale, grenser for arbeidstid, hviletider, ferie og arbeidstakervern.

En utsending til Østerrike foreligger når et utenlandsk foretak midlertidig sender sine arbeidstakere til Østerrike for å utføre arbeid, uten at arbeidsforholdet til hjemlandsforetaket opphører, og samtidig må overholde østerrikske minstekrav til arbeidsvilkår.

Alt om utsending til Østerrike: vilkår, meldinger, kostnader, trygdeordning og juridiske risikoer – enkelt forklart.
Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte „En utsending er bare bærekraftig dersom strukturen fra starten av er juridisk ryddig etablert.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Tillatt utsending til Østerrike i henhold til § 18 AuslBG

En tillatt utsending til Østerrike forutsetter at flere rettslige vilkår er oppfylt samtidig. Foretak kan ikke bare sette inn medarbeidere på tvers av landegrenser, men må overholde klare europeiske og nasjonale krav. Reglene beskytter både konkurransen og arbeidstakerne.

Kjernen er at arbeidet kun utføres midlertidig i Østerrike, mens foretakets faktiske sete forblir i utlandet. Samtidig må utsendingen reelt sett være en tjenesteytelse og kan ikke brukes til å omgå østerrikske regler.

For foretak betyr dette: Den som planlegger en utsending, må tidlig kontrollere om alle vilkår er korrekt oppfylt, fordi selv små feil kan føre til høye kostnader eller forvaltningsbøter.

Forretningssted i opprinnelsesstaten

Et av de viktigste vilkårene er et reelt forretningssted i opprinnelsesstaten. Foretaket må der faktisk drive økonomisk virksomhet og kan ikke bare eksistere på papiret.

Myndighetene kontrollerer nøye om foretaket i utlandet utøver en betydelig forretningsaktivitet. Dette omfatter for eksempel løpende prosjekter, ansatte på stedet eller en fungerende organisasjon. Rene «postkasseselskaper» oppfyller ikke dette vilkåret.

Typiske kriterier er:

Mangler dette grunnlaget, blir utsendingen ofte ikke anerkjent. Som følge kan det bli etterbetalinger til trygd og skatt samt betydelige bøter.

Eksisterende arbeidsforhold til utsendingsforetaket

Et annet sentralt punkt er det eksisterende arbeidsforholdet til utsendingsforetaket. Arbeidstakeren forblir under hele utsendingen ansatt hos sin opprinnelige arbeidsgiver.

Det betyr konkret: Arbeidsgiveren i opprinnelsesstaten beholder kontrollen over arbeidet. Han betaler fortsatt lønnen og gir de vesentlige instruksene. Dermed skiller utsendingen seg klart fra utleie av arbeidskraft eller lokal ansettelse i Østerrike.

Viktige kjennetegn er:

Så snart denne strukturen ikke lenger overholdes, kan situasjonen rettslig vurderes annerledes. Da kan strengere regler komme til anvendelse, noe som ofte medfører ekstra kostnader og juridiske risikoer.

Næringsrettslige krav

Ved utsending til Østerrike må foretak også ta hensyn til næringsrettslige bestemmelser. I sentrum står grensekryssende tjenesteyting i Østerrike. Det betyr: Et foretak kan tilby sine tjenester midlertidig i Østerrike, men må da overholde østerrikske regler for den aktuelle virksomheten.

Avgjørende er at tjenesten utøves lovlig i opprinnelsesstaten og samtidig er tillatt i Østerrike. Myndighetene kontrollerer nøye om virksomheten faktisk bare er midlertidig og ikke fører til en varig etablering.

I praksis er særlig følgende punkter relevante:

Den som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke utøve virksomheten i Østerrike. Dette fører ofte til prosjektstans, forsinkelser og ekstra kostnader.

Regulerte næringer og EØS-attest

For såkalte regulerte næringer gjelder strengere krav. Dette er virksomheter som er uttrykkelig listet opp i § 94 GewO. Denne lovbestemte listen fastsetter bindende for hvilke næringer det kreves kompetansebevis.

Dette omfatter særlig mange håndverks- og tekniske yrker der det kreves spesialkunnskap. Lovgiver vil dermed sikre at tjenester også ved grensekryssende virksomhet utføres faglig korrekt og trygt.

For disse næringene gjelder:

Foretak fra EU-/EØS-stater eller Sveits kan i tillegg dokumentere kvalifikasjonen med en EØS-attest. Denne bekrefter at foretaket i opprinnelsesstaten har rett til å utøve den aktuelle næringen.

Mangler kompetansebeviset, eller foreligger det ikke en tilsvarende næring, kan virksomheten i Østerrike ikke utøves. I praksis fører dette ofte til umiddelbar prosjektstans og betydelige ekstrakostnader.

Arbeidsmarkedsrettslige krav

De arbeidsmarkedsrettslige kravene bestemmer under hvilke vilkår arbeidstakere kan settes inn i Østerrike. Innenfor EU gjelder som hovedregel fri bevegelighet for arbeidstakere etter art. 45 TEUV. For EØS-borgere og sveitsere finnes tilsvarende rettigheter på grunnlag av EØS-avtalen og avtalen om fri bevegelighet med Sveits. Dette gjør det mulig for arbeidstakere å arbeide i en annen medlemsstat uten å trenge en klassisk arbeidstillatelse.

Viktige prinsipper er:

Situasjonen er annerledes for arbeidstakere fra tredjeland. I disse tilfellene gjelder strengere regler, fordi fri bevegelighet for arbeidstakere ikke kommer til anvendelse. Her kreves ofte en EU-utsendingsbekreftelse eller en tilleggskontroll fra AMS.

EU-utsendingsbekreftelse fra Arbeidsmarkedsservice (AMS) etter § 18 nr. 12 AuslBG

Så snart det ved en utsending benyttes arbeidstakere fra tredjeland, gjelder strengere krav. Dette gjelder særlig når et foretak har sete i en EU-/EØS-stat eller i Sveits, men den utsendte arbeidstakeren ikke er EU-/EØS- eller sveitsisk statsborger.

I denne konstellasjonen gjelder fri bevegelighet ikke for arbeidstakeren selv. Derfor kreves en tilleggskontroll. Arbeidsmarkedsservice utsteder i slike tilfeller en EU-utsendingsbekreftelse.

Denne bekrefter at:

Meldingen videresendes som regel fra den sentrale koordineringsenheten til AMS. Først deretter kontrollerer myndigheten om alle vilkår er oppfylt.

Mangler denne bekreftelsen, kan arbeidstakeren ikke settes inn i Østerrike, selv om foretaket har sete i EU-/EØS-området. I praksis fører dette ofte til innsatsforbud, prosjektforsinkelser og betydelige ekstrakostnader.

Oppholdsrettslige plikter

I tillegg til arbeids- og meldebestemmelser må foretak også ta hensyn til oppholdsrettslige krav. Den konkrete utformingen av oppholdet følger av direktiv 2004/38/EF, som i Østerrike særlig er gjennomført ved Niederlassungs- und Aufenthaltsgesetz (NAG). Derfor trenger disse personene verken visum eller en klassisk oppholdstillatelse og kan oppholde seg i Østerrike i inntil tre måneder uten særlige formaliteter.

Overskrider oppholdet denne grensen, gjelder oppholdsrett etter EU-retten, slik at oppholdet må meldes til kompetent myndighet innen fire måneder etter innreise, og det må søkes om registreringsbevis.

Vesentlige punkter er:

Disse reglene gjelder også for familiemedlemmer:

Registreringsbevis etter § 53 NAG og art. 8 i direktiv 2004/38/EF

For EU-/EØS-borgere og sveitsere er registreringsbeviset det sentrale beviset på lovlig opphold i Østerrike når et oppdrag varer lenger enn tre måneder. Grunnlaget for denne oppholdsretten følger for EU-borgere av art. 8 i direktiv 2004/38 EF, som regulerer utøvelsen av fri bevegelighet og registreringsplikten ved lengre opphold. For EØS-borgere er denne plikten i østerriksk rett særlig gjennomført ved § 53 NAG.

Arbeidstakeren må melde oppholdet innen fire måneder etter innreise til kompetent myndighet. I denne forbindelse utstedes registreringsbeviset dersom lovens vilkår er oppfylt.

Vesentlige forutsetninger er:

Nært knyttet til dette er varig opphold: Etter fem år med sammenhengende og lovlig opphold i Østerrike får EU-/EØS-borgere varig oppholdsrett. Dette kan dokumenteres med en bekreftelse på varig opphold og muliggjør ubegrenset liv og arbeid uten ytterligere vilkår. Den varige oppholdsretten faller bort dersom vedkommende oppholder seg utenfor Østerrike sammenhengende i mer enn to år.

Registreringsbeviset er ikke en arbeidstillatelse, men et rent oppholdsbevis. Dersom det ikke søkes i tide, består oppholdsretten som hovedregel fortsatt, men det kan ilegges forvaltningsbøter og medføre ekstra arbeid.

Kostnader for oppholdstillatelser

Søknad om oppholdsrettslige bevis er forbundet med konkrete offentlige gebyrer som må tas med i planleggingen av en utsending.

Typiske kostnadsposter er:

Den som ikke søker om registreringsbevis i tide, begår en forvaltningsovertredelse. Dette kan føre til ytterligere bøter og flere saksomkostninger.

For foretak er det derfor avgjørende å planlegge disse kostnadene tidlig og sikre at alle oppholdsrettslige plikter oppfylles innen fristene, for å unngå unødvendige ekstrakostnader og juridiske risikoer.

Forvaltningsbøter ved overtredelser

Brudd på oppholdsrettslige plikter sanksjoneres selvstendig etter Niederlassungs- und Aufenthaltsgesetz, særlig § 77 NAG. Bestemmelsene gjelder særlig tilfeller der EU-/EØS-borgere eller deres familiemedlemmer ikke oppfyller registreringspliktene.

En forvaltningsovertredelse foreligger særlig når:

De lovbestemte konsekvensene er:

Ved alvorligere eller gjentatte overtredelser:

Rechtsanwalt Sebastian Riedlmair Sebastian Riedlmair
Harlander & Partner Rechtsanwälte „Disse bøtene rammer som regel arbeidstakeren eller den berørte personen, men kan også få organisatoriske konsekvenser for foretaket.“

Overholdelse av arbeidsrettslige minstekrav

Under utsendingen må foretak uten unntak overholde østerrikske arbeidsrettslige minstekrav. Disse gjelder uavhengig av hvilket rettssystem som i utgangspunktet regulerer arbeidsforholdet. Målet er at utsendte arbeidstakere ikke skal stilles dårligere enn sammenlignbare arbeidstakere i Østerrike.

Rettsgrunnlaget er særlig kravene i utsendingsdirektivet 96/71/EF, inkludert endringen ved direktiv 2018/957, samt gjennomføringen i østerriksk rett, særlig i Lohn- und Sozialdumping-Bekämpfungsgesetz, LSD – BG.

De sentrale minstekravene omfatter:

Disse kravene gjelder allerede fra første arbeidsdag i Østerrike. Ved lengre utsending utvides imidlertid virkeområdet. Selv om en arbeidstaker bare arbeider noen få dager i Østerrike, må vedkommende minst lønnes etter østerriksk standard.

Sanksjoner ved underbetaling etter § 29 LSD-BG

Foretak må sikre at utsendte arbeidstakere minst lønnes etter østerriksk rett og tariffavtale.

En overtredelse foreligger særlig når:

Sanksjonene er særlig strenge og avhenger av omfanget av underbetalingen:

Viktig: Selv om flere arbeidstakere er berørt, foreligger det rettslig kun én forvaltningsovertredelse, som likevel kan føre til svært høye bøtebeløp.

Straffereduksjon eller bortfall av straff er mulig dersom:

For foretak er dette et av de største risikoområdene, fordi små feil i innplassering eller beregning kan få massive økonomiske konsekvenser.

Meldeplikt overfor østerrikske myndigheter
etter § 19 LSD-BG

En av de viktigste pliktene ved utsending er korrekt melding til østerrikske myndigheter. Foretak må melde hver utsending før arbeidet starter. Denne plikten gjelder alle foretak med sete i EU-/EØS-området eller i Sveits som sender arbeidstakere til Østerrike. Meldingen skjer via Zentrale Koordinationsstelle – ZKO og må sendes inn elektronisk.

Særlig skal følgende skjemaer benyttes:

Meldingen omfatter alle vesentlige opplysninger, særlig om:

Så snart et utenlandsk foretak utfører arbeid i Østerrike og benytter egne arbeidstakere, gjelder de østerrikske meldebestemmelsene – uansett hvor kort oppdraget er.

Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte „Den som ikke overholder disse pliktene, risikerer betydelige forvaltningsbøter og ekstra kostnader. I praksis er meldeplikten en av de vanligste feilkildene, selv om den er relativt enkel å gjennomføre. “

Endringsmelding, rammemelding og samlemelding

Etter den første meldingen opphører ikke plikten. Foretak må under hele utsendingen sørge for at alle opplysninger forblir oppdaterte og korrekte. Så snart noe endrer seg, foreligger det plikt til å melde dette uten opphold.

Typiske endringer gjelder for eksempel varigheten, arbeidsstedet eller hvilke arbeidstakere som settes inn. I slike tilfeller kreves en endringsmelding, slik at myndighetene til enhver tid kan etterprøve den faktiske situasjonen.

I tillegg finnes det forenklede meldemuligheter for gjentakende oppdrag:

Disse modellene forenkler praksis, men erstatter ikke plikten til fullstendig og korrekt angivelse av alle data. Feil eller utelatelser fører raskt til juridiske problemer og ekstrakostnader.

Kostnadskonsekvenser ved forsinket eller manglende melding

Feil ved melding er blant de dyreste risikoene ved utsending til Østerrike. Foretak undervurderer ofte at selv formelle overtredelser uavhengig av antall arbeidstakere kan medføre betydelige bøter.

Lovgrunnlaget fastsetter klare konsekvenser: Den som leverer meldingen ikke, for sent eller ufullstendig, eller gir uriktige opplysninger, begår en forvaltningsovertredelse. Det samme gjelder dersom nødvendige dokumenter ikke holdes tilgjengelige eller ikke gjøres tilgjengelige.

Typiske overtredelser er:

De økonomiske konsekvensene er betydelige:

Ved flere berørte arbeidstakere vurderes handlingen som én enkelt forvaltningsovertredelse, noe som likevel ikke påvirker størrelsen på den mulige boten.

Langtidsutsending

Med langtidsutsending menes en utsending som varer lenger enn 12 måneder. I så fall gjelder utvidede arbeidsrettslige regler i Østerrike.

Ved kortere utsendinger gjelder i utgangspunktet bare en kjerne av østerriksk arbeidsrett, for eksempel om minstelønn, arbeidstid og arbeidstakervern. Overskrides 12-månedersgrensen, kommer en betydelig større del av østerriksk arbeidsrett til anvendelse, dersom dette er gunstigere for arbeidstakeren.

Fortsatt ikke omfattet er:

12-månedersfristen kan under visse vilkår forlenges til 18 måneder, dersom arbeidsgiveren gir en begrunnet melding.

For foretak innebærer en langtidsutsending:

Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte „Dersom denne grensen ikke overholdes, kan det oppstå brudd på arbeidsrettslige regler samt ekstra kostnader og juridiske risikoer.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Trygdeplikt ved utsendinger til Østerrike

Ved utsendinger oppstår spørsmålet om i hvilken stat trygdeplikten gjelder. Som hovedregel gjelder arbeidslandsprinsippet, dvs. at arbeidstakere er trygdet i staten der arbeidet faktisk utføres.

For utsendinger finnes det imidlertid et viktig unntak. Arbeidstakere kan fortsatt være trygdet i utsendingsstaten dersom arbeidet i Østerrike kun er midlertidig og lovens vilkår er oppfylt.

En utsending anses som midlertidig som regel når den fra starten av er begrenset til maksimalt 24 måneder. Denne grensen følger av de europeiske reglene om koordinering av trygdeordninger. Under visse vilkår kan det gis forlengelse, men dette krever en særskilt avtale mellom de involverte statene.

Vesentlige prinsipper er:

Etter utløpet av 24 måneder opphører muligheten til å forbli trygdet i utsendingsstaten. Det betyr at fra dette tidspunktet gjelder som regel arbeidslandsprinsippet.

Nødvendige dokumenter på arbeidsstedet

Under utsendingen må visse dokumenter være tilgjengelige direkte på arbeidsstedet i Østerrike. Denne plikten skal sikre at kontrollmyndighetene til enhver tid kan kontrollere om lovkravene overholdes.

Dokumentene må enten foreligge på papir eller være elektronisk umiddelbart tilgjengelige. Ansvarlig for dette er som regel arbeidsgiveren.

De viktigste dokumentene omfatter:

Ved kortvarige oppdrag på inntil 48 timer reduseres omfanget av nødvendige dokumenter. Likevel må minst de sentrale bevisene være tilgjengelige.

Den som ikke oppfyller denne plikten, begår en forvaltningsovertredelse. Konsekvensene er:

Dine fordeler med advokatbistand

En utsending til Østerrike kan ved første øyekast virke ukomplisert, men i praksis fører den raskt til betydelige juridiske og økonomiske risikoer. Nettopp fordi flere rettsområder gjelder samtidig, oppstår det ofte feil ved meldinger, lønnsberegning eller trygd. Juridisk bistand sikrer at De handler rettslig korrekt fra starten av og unngår unødvendige kostnader.

En erfaren advokat vurderer Deres konkrete utsending og sørger for at alle lovkrav overholdes, uten at De selv må arbeide Dem gjennom komplekse regler. Samtidig får De tidlig oversikt over hvilke kostnader som faktisk oppstår, og hvor det finnes besparelsesmuligheter.

Dine konkrete fordeler:

Rechtsanwalt Sebastian Riedlmair Sebastian Riedlmair
Harlander & Partner Rechtsanwälte „Slik beholder De kontrollen over rett, tid og budsjett og unngår typiske feil som ofte blir kostbare i praksis.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon