FIS-regler

FIS-reglene (Fédération Internationale de Ski) er et internasjonalt anerkjent sett med retningslinjer for skikjørere og snowboardkjørere. De består av ti bindende krav som skal sikre hensyn, sikkerhet og ansvarlighet i skibakken. De regulerer hvordan man tilpasser hastighet, velger spor, kjører forbi eller reagerer etter et fall. Selv om de ikke er lover i streng forstand, anses de som en målestokk for vurdering av aktsomhetsplikter og dermed for sivile og strafferettslige ansvarsspørsmål.

FIS-reglene er – i motsetning til for eksempel veitrafikkloven – ingen lov eller sedvanerett. FIS-reglene og POE-utkastet til løypeordning har imidlertid stor betydning ved den juridiske vurderingen av ski- og snowboardulykker som sakkyndige oppsummeringer av aktsomhetspliktene som må overholdes ved utøvelse av alpint skiløp for å beskytte alle involverte.

Kunnskap om FIS-reglene forutsettes hos alle som bruker løypene. Uaktsom atferd fra en løypebruker kan ikke unnskyldes med manglende kunnskap om reglene. Som skikjører kan man i utgangspunktet stole på at de andre løypebrukerne følger løypereglene.

Domstolene trekker regelmessig inn FIS-reglene samt POE-utkastet til bakkeordning ved skiulykker og snowboardulykker som vurderingsstandard. Den som ikke overholder FIS-reglene og dermed forårsaker en ulykke med materielle skader eller personskader, gjør seg derfor i mange tilfeller straffbar og vil med stor sannsynlighet bli erstatningspliktig.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis førstegangskonsultasjon

Fulltekst av de ti FIS-reglene

Innledning

Skikjøring og snowboardkjøring innebærer som alle idretter risiko. FIS-reglene som målestokk for sportsmessig oppførsel for den aktsomme og ansvarsbevisste skiløperen og snowboarderen har som mål å unngå ulykker i ski- og snowboardbakker. FIS-reglene gjelder for alle skiløpere og snowboardere. Enhver skiløper og snowboarder er forpliktet til å kjenne dem og overholde dem. Den som forårsaker en ulykke i strid med reglene, kan bli sivil- og strafferettslig ansvarlig for følgene.

FIS-regel nr. 1: Hensyn til andre skiløpere og snowboardere

Enhver skiløper og snowboarder må opptre slik at han ikke setter andre i fare eller skader dem.

Skiløpere og snowboardere er ikke bare ansvarlige for sin feilaktige oppførsel, men også for følgene av mangelfullt utstyr. Dette gjelder også for brukere av nyutviklet sportsutstyr.

I skisport gjelder prinsippet om fareforbud. Etter dette prinsippet må enhver skiløper opptre slik at han ikke setter andre i fare eller skader dem. Spesiell forsiktighet er påkrevd i de såkalte neuralgiske bakkeområdene (for eksempel et område med motgående trafikk).

FIS-regel nr. 2: Kontroll over hastighet og kjøremåte

Enhver skiløper og snowboarder må kjøre på sikt. Han må tilpasse sin hastighet og sin kjøremåte til sine ferdigheter og terreng-, snø- og værforhold samt trafikktettheten.

Kollisjoner er ofte et resultat av for høy hastighet, ukontrollert kjøremåte eller manglende observasjon. Skiløpere og snowboardere må kunne stoppe eller unngå innenfor sitt synsfelt. På uoversiktlige eller sterkt trafikkerte steder må man kjøre sakte, spesielt ved kanter, ved enden av bakker og i området rundt heiser og taubaner.

Både kravet om å kjøre på sikt og kravet om kontrollert kjøring er elementære prinsipper for alle idretter som foregår i bevegelse. Ved valg av hastighet må man først og fremst ta hensyn til faktorer som kjøreferdigheter, terreng, bakkeforhold samt bakkefrekvens. En skiløper må uansett kjøre så kontrollert og observere terrenget så nøyaktig at han ved en oppstående kollisjonsfare enten kan unngå hindringen i tide eller stoppe foran den.

FIS-regel nr. 3: Valg av kjørefelt

Skiløperen og snowboarderen som kommer bakfra må velge sitt kjørefelt slik at han ikke setter skiløpere og snowboardere som kjører foran ham i fare.

Skikjøring og snowboardkjøring er idretter med fri bevegelse, hvor alle kan kjøre som de vil, så lenge de overholder reglene, respekterer andres spillerom og tar hensyn til sine egne ferdigheter og den aktuelle situasjonen. Den forankjørende skiløperen eller snowboarderen har fortrinnsrett. Den som kjører bak en annen må holde tilstrekkelig avstand for å gi den forankjørende tilstrekkelig plass for alle sine bevegelser.

I utgangspunktet gjelder at den fremre skiløperen som beveger seg i den generelle kjøreretningen har fortrinnsrett foran den etterfølgende skiløperen. Den fremre skiløperen trenger i utgangspunktet heller ikke å orientere seg bakover/oppover, selv om han kjører nedover i vide svinger og dermed kan krysse kjørelinjen til en skiløper som eventuelt kommer etter i høyere hastighet.

FIS-regel nr. 4: Forbikjøring

Forbikjøring er tillatt ovenfra eller nedenfra, fra høyre eller fra venstre, men alltid bare med en avstand som gir den forbikjørte skiløperen eller snowboarderen tilstrekkelig plass for alle sine bevegelser.

Forpliktelsen til den forbikjørende skiløperen eller snowboarderen består for hele forbikjøringsprosessen, slik at den forbikjørte skiløperen eller snowboarderen ikke kommer i vanskeligheter. Dette gjelder også for forbikjøring av en stående skiløper eller snowboarder.

Både ved forbikjøring og ved passering og kjøring ved siden av hverandre gjelder at det må holdes tilstrekkelig sikkerhetsavstand til den andre skiløperen. Det konkrete omfanget av den nødvendige sikkerhetsavstanden avhenger av bakkeforholdene, siktforholdene, bakkefrekvensen samt kjøreferdighetene og hastigheten til de involverte skiløperne. Som regel er en avstand på 2 til 3 meter tilstrekkelig.

FIS-regel nr. 5: Innkjøring, start og kjøring oppover bakken

Enhver skiløper og snowboarder som vil kjøre inn i en nedfart, starte igjen etter et stopp eller svinge eller kjøre oppover bakken, må forsikre seg oppover og nedover om at han kan gjøre dette uten fare for seg selv og andre.

Erfaring viser at innkjøring i en bakke og gjenstart etter et stopp av og til fører til ulykker. Det er derfor absolutt nødvendig at en skiløper eller snowboarder som starter, harmonisk og uten fare for seg selv og andre, føyer seg inn i den generelle trafikkflyten i nedfarten. Befinner han seg da – om enn sakte – i fart, har han igjen fortrinnsretten i henhold til regel 3 overfor raskere skiløpere og snowboardere som kommer bakfra eller ovenfra.

Utviklingen av carvingski og snowboards tillater brukerne å utføre sine svinger og kurver også oppover bakken. De beveger seg dermed mot den generelle nedovergående trafikken og er tilsvarende forpliktet til å forsikre seg i tide også oppover om at de kan gjennomføre dette uten fare for seg selv og andre.

Skiløpere som kjører inn i en bakke eller starter fra stillstand har vikeplikt for skiløpere som allerede er i fart. De er forpliktet til å sjekke faren oppover.

Etter en tidsperiode på ca. 4 sekunder etter inn- eller oppstart gjelder igjen fortrinnsrettregelen i henhold til FIS-regel 3.

Det må tas i betraktning at den skiløperen som ikke kjører inn i et veikryss eller en veikryss fra et fritt skiområde, men fra en bakke, ikke faller inn under anvendelsesområdet for FIS-regel 5 og derfor i utgangspunktet ikke er i vikeplikt.

FIS-regel nr. 6: Stopp

Enhver skiløper og snowboarder må unngå å oppholde seg uten grunn på trange eller uoversiktlige steder i en nedfart. En falt skiløper eller snowboarder må rydde et slikt sted så raskt som mulig.

Med unntak av brede bakker skal skiløperen og snowboarderen bare stoppe og bli stående ved bakkekanten. Trange steder og uoversiktlige partier skal holdes helt fri.

FIS-regel nr. 7: Oppstigning og nedstigning

En skiløper eller snowboarder som stiger opp eller går ned til fots, må bruke kanten av nedfarten.

Bevegelser mot den generelle trafikkflyten utgjør uventede hindringer for skiløpere og snowboardere. Fotspor skader bakken og kan dermed sette skiløpere og snowboardere i fare.

For skiturgåere gjelder oppstigningsregelen bare i begrenset grad.

FIS-regel nr. 8: Overholdelse av skilting

Enhver skiløper og snowboarder må overholde markeringen og signaliseringen.

Bakker er merket med svart, rød, blå eller grønn etter vanskelighetsgrad. Skiløpere og snowboardere står fritt til å velge bakker som passer deres ønsker. Bakker er merket med henvisnings-, fare- og sperreskilt. Hvis en bakke er betegnet som sperret eller stengt, må dette overholdes like bindende som henvisningen til farer. Skiløpere og snowboardere bør være klar over at disse forholdsreglene tas i deres interesse.

FIS-regel nr. 9: Hjelp

Ved ulykker er enhver skiløper og snowboarder forpliktet til å yte hjelp.

Hjelp er, uavhengig av en lovpålagt plikt, et krav om sportslig fair play. Det betyr førstehjelp, alarmering av redningstjenesten og sikring av ulykkesstedet. FIS forventer at ulykkesflukt straffes på samme måte som i veitrafikken, også i de landene der slik oppførsel ikke allerede straffeforfølges.

FIS-regel nr. 10: Identifikasjonsplikt

Enhver skiløper og snowboarder, enten vitne eller involvert, enten ansvarlig eller ikke, må oppgi sine personalia i tilfelle en ulykke.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis førstegangskonsultasjon

Internasjonal betydning av FIS-reglene

FIS-reglene gjelder over hele verden som standard for aktsomhetsplikter innen alpin vintersport. Også utenfor Østerrike har de juridisk betydning:

• Tyskland: Rettspraksis anvender regelmessig FIS-reglene som målestokk. De behandles på samme måte som veitrafikkloven, særlig ved påkjørsel bakfra.
• Sveits: Selv om de ikke er lovfestet, er reglene godt forankret i domstolenes praksis.
• Italia (Südtirol): Her er FIS-reglene i stor grad overtatt og lovfestet gjennom regional lovgivning.
• Frankrike: Delvis er reglene til og med gjort bindende gjennom kommunale forskrifter.
• Spania: Også spanske domstoler bruker FIS-reglene som veiledning for den generelle aktsomhetsplikten.

Den internasjonale anerkjennelsen sørger for rettssikkerhet innen grenseoverskridende vintersport – også innenfor rammen av Roma II-forordningen, som bestemmer gjeldende rett ved internasjonale erstatningstilfeller.

Utdypning om FIS-reglene

Vitnebeviset er av stor betydning for den sivil- og strafferettslige vurderingen av en ulykke. Enhver ansvarsbevisst skiløper og snowboarder må derfor oppfylle sin statsborgerlige og moralske plikt til å stille seg til rådighet som vitne. Også rapporter fra redningstjenesten og politiet samt bilder tjener til å vurdere ansvarsspørsmålene.

FIS-reglene er ikke bare generelle anbefalinger for sportslig oppførsel, men har en helt konkret juridisk relevans. De brukes regelmessig av domstoler som målestokk for å fastslå om en skikjører eller snowboardkjører har handlet uaktsomt.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis førstegangskonsultasjon

Typiske ulykkeskonstellasjoner

• Påkjørsel bakfra: I henhold til fast rettspraksis fra OGH gjelder et tilsynelatende bevis for skyld hos den som kommer bakfra, hvis han kjører på den forankjørende. Her antas det vanligvis et brudd på FIS-regel nr. 3 («Valg av spor»).
• Inn i løypa: Ved ulykker i veikryss eller etter å ha startet igjen, har den som kjører inn en særlig høy aktsomhetsplikt i henhold til FIS-regel nr. 5.
• Kollisjoner i krysningsområder: Her gjelder en økt plikt til å redusere hastigheten. Den som kjører fort til tross for uoversiktlig situasjon, bryter FIS-regel nr. 2.
• Fall på uoversiktlige steder: Hvis en som har falt blir liggende midt på en bakketopp eller et trangt sted, foreligger det et klart brudd på FIS-regel nr. 6.

Ansvarsfordeling

• Eneansvar: Hvis det foreligger et klart regelbrudd, bærer ulykkesforårsakeren det fulle ansvaret.
• Medskyld: Ved gjensidige brudd (f.eks. forbikjøring uten avstand vs. ukontrollert svinging) kommer det til kvotering.
• Barn og nybegynnere: Også nybegynnere må overholde FIS-reglene. Rettspraksis tar imidlertid hensyn til alder og ferdigheter ved tilregning av skyld.

Bevisbyrde og vitner

• I henhold til § 1298 ABGB må den skadelidte først bevise at det har oppstått en skade, og at denne kan tilbakeføres til motpartens atferd. Hvis årsaken er fastslått, er det skadevolderens bevisbyrde for at han ikke er skyldig.
• FIS-regel nr. 10 («Identifikasjonsplikt») tjener her som bevis: Den som fjerner seg fra ulykkesstedet, vanskeliggjør rekonstruksjonen og risikerer ytterligere strafferettslige konsekvenser.
• Vitneforklaringer, bilder eller politirapporter er ofte avgjørende for å bevise overholdelse eller brudd på reglene.

Dine fordeler med advokatbistand

FIS-reglene er riktignok ingen lov, men de danner likevel en avgjørende ansvarsstandard ved ski- og snowboardulykker. Overholdelse av dem forutsettes av domstolene, og brudd på dem kan føre til strafferettslig ansvar samt erstatningsplikt.

Med advokatbistand drar du nytte av:

• Gjennomføring av erstatningskrav hvis du er skadet i en ski- eller snowboardulykke.
• Avverging av uberettigede krav hvis du er anklaget for forseelse.
• Fundamentert analyse av den konkrete ulykkeskonstellasjonen under hensyntagen til FIS-reglene, rettspraksis fra OGH og Roma II-forordningen.
• Prosesssterk representasjon overfor forsikringsselskaper og domstoler for å effektivt håndheve dine rettigheter.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis førstegangskonsultasjon

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis førstegangskonsultasjon