Innholdsfortegnelse
- De 6 forutsetningene for et illojalt misbruk av kjennetegn
- Handle i kommersiell virksomhet – hva betyr det?
- Beskyttelsesverdig tegn – hva er beskyttet?
- Særpreg eller markedsmessig anerkjennelse
- Berettiget bruk av den potensielt skadelidte – fra når inntrer kjennetegnsbeskyttelse?
- Foreligger det en kjennetegnsmessig bruk av en annens?
- Eksisterer det fare for forveksling?
- Viktige punkter
- Konklusjon
Det konkurranserettslige forbudet mot misbruk av kjennetegn skal forebygge urettmessig utnyttelse av andres kjennetegn i kommersiell virksomhet ved å fremkalle fare for forveksling.
Den som
- i kommersiell virksomhet
- et kjennetegn
- på en måte bruker
- som er egnet til å fremkalle forvekslinger med et kjennetegn for en annen virksomhet
bryter forbudet mot misbruk av kjennetegn.
De 6 forutsetningene for et illojalt misbruk av kjennetegn
Handle i kommersiell virksomhet – hva betyr det?
Relevant er kun en handling som finner sted innenfor rammen av kommersiell virksomhet.
Altså…
- Ingen rent privat handling
- Ingen rent offentlige aktiviteter
- Ingen rent virksomhetsinterne tiltak
Men…..
en selvstendig handling med ekstern virkning og markedsreferanse, som er rettet mot erverv.
En intensjon om å oppnå fortjeneste er imidlertid ikke nødvendig.
- Dermed kan også handlinger fra foreninger, politiske partier og fagforeninger i denne forstand utgjøre en handling i kommersiell virksomhet, forutsatt at de kun handler i forbindelse med en aktivitet rettet mot erverv.
- Spesielt kan også medlemmer av frie yrker og personer som utfører kunstneriske eller vitenskapelige aktiviteter handle konkurranserettslig relevant og bryte forbudet mot å misbruke en annens kjennetegn.
- Offentligrettslige selskaper – som for eksempel byer, kommuner, fylker, stat, eventuelle kamre – er aktive innenfor området kommersiell virksomhet når de ikke handler i sin funksjon som myndighetsutøver, men privatrettslig og den aktuelle aktiviteten har forretningsmessig karakter.
For eksempel anses bygging av et parkeringsanlegg ikke som en handling i kommersiell virksomhet, men som en offentlig aktivitet, selv om visse virksomheter drar nytte av det.
Den aktuelle bruken av kjennetegnet må dessuten være objektivt egnet til å fremme egen eller fremmed konkurranse. Det er ikke avgjørende om dette faktisk er tilsiktet.
Beskyttelsesverdig tegn – hva er beskyttet?
Kjennetegn tjener til å individualisere og fremheve en virksomhet og dens varer og tjenester i forhold til andre tilbydere. De hjelper potensielle kunder med å orientere seg i markedet og med å finne tilbake til de virksomhetene de var fornøyde med.
De har distinksjons-, opprinnelses-, garanti- og reklamefunksjon.
Følgende er beskyttet av § 9 UWG:
Navn
på fysiske og juridiske personer. De tjener til å identifisere og individualisere en virksomhet i kommersiell virksomhet.
I utgangspunktet kan også ens eget fødselsnavn brukes, så lenge det ikke er fare for at det kan forveksles med et annet navn som allerede eksisterer i markedet.
Navn som samtidig har en saklig tilknytning til betegnelsene på tjenester eller varer, er ikke egnet.
Kunstnernavn og pseudonymer er også beskyttet.
Navn må altså i sin bruk i kommersiell virksomhet være så spesielle at den aktuelle kundekretsen derved kan individualisere en virksomhet og dens tilbud.
Firmaer og firmabestanddeler
Firmaet er navnet på en næringsdrivende som er registrert i foretaksregisteret, under hvilket han driver sin virksomhet og avgir sin underskrift (§ 17 UGB).
Gjennom § 9 UWG er også firmabestanddeler, altså kortbetegnelser og slagord for firmaer, beskyttet etter kjennetegnsretten.
Spesielle betegnelser for en virksomhet
Også etablissements- eller virksomhetsbetegnelser er beskyttet, som ikke betegner firmaet eller næringsdrivende som rettssubjekt, men virksomheten i seg selv.
De er altså ikke registrert i foretaksregisteret, men må også være i stand til å individualisere virksomheten overfor andre.
En betegnelse for en underavdeling av en virksomhet nyter kun kjennetegnsrettslig beskyttelse dersom den gjør en i det minste organisatorisk avgrensbar del av virksomheten gjenkjennelig for de berørte markedskretsene.
Betegnelser for et trykksverk
Titler på trykksverk (som bøker, aviser, oppslagsverk, men også for eksempel CD-er og filmer) kan være beskyttet gjennom § 9 UWG, såfremt de ikke betegner et allerede opphavsrettslig beskyttet verk.
Domenenavn
Også det valgte navnet på en hjemmeside for en virksomhet kan være beskyttet etter konkurranselovgivningen.
Peter HarlanderHarlander & Partner Rechtsanwälte „Wichtig: Es gilt einheitlicher Rechtsschutz! Auch zwischen einer Domain und einer „Offline-Bezeichnung“ eines anderen Unternehmens kann demnach Verwechslungsgefahr bestehen, welche durch den Prioritätsgrundsatz gelöst wird – das ältere Kennzeichen geht vor!“
Ikke-registrerte tegn
Spesielt er også tegn beskyttet som (ennå) ikke er varemerkeregistrert.
Utstyr
Under utstyr for en virksomhet forstås
- «forretningsmerker og
- andre innretninger som er bestemt til å skille virksomheten fra andre»
forstått.
Med dette menes individuelle fremstillinger av de tilbudte tjenestene, varene eller midlene som en virksomhet benytter seg av.
Dette omfatter spesielle emballasjer for varer, som for eksempel Mozart-kulen, en spesiell uniform for ansatte, men også visse, utbredte fargemessige kjennetegn som MANZ-rødt for MANZ-forlaget. For eksempel faller også den individuelle utformingen av en firmabil inn under området utstyrsbeskyttelse.
Peter HarlanderHarlander & Partner Rechtsanwälte „Wichtig: Ausstattungen dieser Art werden von § 9 UWG nur geschützt, wenn sie bereits Verkehrsgeltung gewonnen haben.“
Særpreg eller markedsmessig anerkjennelse
Særpreg
Om et tegn er konkurranserettslig beskyttet, avhenger i stor grad av om det har særpreg (også kjennetegnskraft).
Det er tilfelle når tegnet har en viss individualitet og dermed er egnet til å skille brukeren fra andre næringsdrivende.
Fantasibegreper
har i utgangspunktet tilstrekkelig særpreg. Spesielt fullstendig oppdiktede ord, men også slike som tilhører det vanlige språket, men ikke har noen tilknytning til de tilbudte varene eller tjenestene, har særpreg.
For eksempel har ordet «Dorfalm» som betegnelse for en restaurantvirksomhet særpreg.
Beskrivende opplysninger
Betegnelser som er allment brukte og har en rent beskrivende karakter, har ikke det nødvendige særpreget.
Innholdet deres kan lett utledes, og de inneholder en lett forståelig henvisning til den tilbudte aktiviteten, tjenesten eller de distribuerte varene.
De er i utgangspunktet ikke egnet til å individualisere brukeren tilstrekkelig i forhold til andre næringsdrivende i samme bransje. Dette inkluderer også generiske betegnelser.
Følgelig er betegnelsene «Best Energy» for en energileverandør eller «shopping city» for et kjøpesenter ikke tilstrekkelig særegne.
Ordkombinasjoner
Derimot har ordkombinasjoner kjennetegnskraft dersom de ikke er rent beskrivende, men er tilstrekkelig spesielle til å la næringsdrivende skille seg ut i mengden.
Rene, ikke i det daglige språket vanlige henvisninger til tilbudet til en næringsdrivende står imidlertid ikke i veien for beskyttelse av tegnet.
Begrepet «babydry» for engangsbleier har for eksempel det nødvendige nivået av særpreg.
Ved flertydige betegnelser er det delvis vanskelig å vurdere kjennetegnskraften:
Hvis et tegn inneholder flere mulige betydninger, er det tilstrekkelig at bare én mulig betydning for den aktuelle målgruppen treffende betegner et aspekt av de tilbudte varene eller tjenestene – tegnet anses da som kun beskrivende og ikke særegent.
Gjennom betegnelsen «Gute Laune» (godt humør) for en te, forbindes en positiv følelse med varen. Det aktuelle publikummet kreves imidlertid en viss tolkning for å forbinde denne følelsen med nytelsen av teen. Tegnet har særpreg.
Bruken av fremmedspråklige begreper vurderes ut fra hvor allment forståelige de er for gjennomsnittsforbrukeren.
Begrepet «shopping city» vil være forståelig for den gjennomsnittlige adressaten og er dermed rent beskrivende.
Bokstav- eller tallkombinasjoner
Disse har som regel særpreg, med mindre det er et konkret behov for å holde den valgte kombinasjonen fri.
Dette ville være tilfelle med betegnelsen «DIY» (Do it yourself) for varer fra et byggemarked – begrepet har en for høy allmenn bruk.
Geografiske opplysninger
Beskyttes i utgangspunktet kun dersom de har markedsmessig anerkjennelse.
Peter HarlanderHarlander & Partner Rechtsanwälte „Wichtig: Sollte ein Zeichen nicht unterscheidungskräftig sein, kann es dennoch geschützt sein, wenn es stattdessen ausreichend Verkehrsgeltung gewonnen hat.»“
Den konkurranserettslige beskyttelsen av utstyr forutsetter i utgangspunktet at de i tillegg til særpreg også har oppnådd markedsmessig anerkjennelse og dermed klart skiller seg ut fra de berørte markedskretsene.
Markedsmessig anerkjennelse
Et tegn har markedsmessig anerkjennelse dersom det av de berørte markedskretsene anses som en henvisning til en bestemt virksomhet eller dens varer eller tjenester. (RIS-Justiz RS0066744)
Denne kjennetegnsgraden er avgjørende for vurderingen av den markedsmessige anerkjennelsen av et tegn.
Et annet tegn på en muligens tilstrekkelig eksisterende markedsmessig anerkjennelse er kjennskapsgraden til tegnet – i hvilke markedskretser er tegnet utbredt?
Spørsmålet om hvor langt kjennskapen til tegnet rekker kan også være relevant. – I hvilke regioner er tegnet utbredt?
Hvis et tegn mangler det nødvendige særpreget, kan det altså likevel være beskyttet dersom det allerede er så utbredt i markedet at den aktuelle markedskretsen er i stand til å tilordne det til en bestemt virksomhet.
Behovet for å holde et tegn fritt, dets kjennetegnskraft og markedsmessige anerkjennelse står i et gjensidig forhold – jo større behovet for å holde det fritt og jo mindre kjennetegnskraften, desto høyere må den markedsmessige anerkjennelsen være. (4 Ob 126/01k)
Berettiget bruk av den potensielt skadelidte – fra når inntrer kjennetegnsbeskyttelse?
For at et brukt tegn skal være beskyttet etter konkurranselovgivningen og brukeren kan gjøre gjeldende relevante krav ved misbruk av tegnet, må det foreligge en berettiget bruk av det opprinnelige tegnet på hans side.
Bruken av hans tegn må altså ikke være rettsstridig eller skje uten beskyttelse.
Et krav mot en annen næringsdrivende kan dessuten kun eksistere dersom denne ikke på annen måte har ervervet retten til å bruke tegnet.
I utgangspunktet oppstår kjennetegnsbeskyttelsen – ved generell egnethet av tegnet – med første gangs bruk.
Avhengig av type tegn kan tidspunktet variere:
- Navn: Med første gangs bruk i kommersiell virksomhet
- Firmaer: Med registrering i foretaksregisteret
- Firmabestanddeler og spesielle betegnelser: Med bruk i kommersiell virksomhet
- Domener: Her er ikke registreringen avgjørende, men også bruken
- Tittelbeskyttelse: Med bruk
- Utstyr: Med oppståelse av markedsmessig anerkjennelse
Ved kollisjon med et annet tegn gjelder det allerede nevnte prioritetsprinsippet: Det eldre kjennetegnet går foran!
Foreligger det en kjennetegnsmessig bruk av en annens?
Et krav mot en annen næringsdrivende kan kun oppstå dersom denne også faktisk bruker sitt tegn kjennetegnsmessig – det vil si til å kjennetegne sin virksomhet, sine varer eller tjenester og dette i kommersiell virksomhet.
Eksisterer det fare for forveksling?
For å utløse kravene må det eksistere fare for forveksling mellom kjennetegnet til den potensielt skadelidte og tegnet til den andre næringsdrivende.
Fare for forveksling foreligger når bruken av et kjennetegn skaper en antagelse om at varene eller tjenestene stammer fra samme virksomhet (fare for forveksling i snever forstand) eller fra virksomheter som står i et spesielt forhold til hverandre av økonomisk eller organisatorisk art (fare for forveksling i videre forstand). (RIS-Justiz RS0109520)
Den aktuelle bruken må være egnet til å fremkalle en slik forveksling. Om en forveksling også faktisk skjer, er ikke relevant.
Avgjørende for vurderingen er en helhetsbetraktning av omstendighetene og synspunktet til en gjennomsnittsforbruker.
Faktorer som kommer til uttrykk i vurderingen:
- Særpreget til det opprinnelige kjennetegnet
- Likheten mellom kjennetegnene
Forutsetning for fare for forveksling er tegnlikhet. Hvor stor er den tilsynelatende likheten mellom de berørte tegnene?
Ved ord er det viktig å ta hensyn til ordbildet, men også ordlyden og ordets betydning. For eksempel vil betegnelsene «fun § sun» og «Sun & Fun» åpenbart kunne forveksles.
Ved rene bildevaremerker er helhetsinntrykket av begge tegn avgjørende, ved blandede ordbildevaremerker er i utgangspunktet ordbestanddelen av ordet avgjørende.
Det kan også oppstå en kryssforveksling mellom ord og bilde.
- Likhet mellom varene / tjenestene
Likeledes er likheten mellom varene eller tjenestene til de to virksomhetene avgjørende. – Jo større likheten er, desto lettere kan det antas å være fare for forveksling.
Avgjørende er beskaffenheten, deres bruksområde, deres distribusjonssted og bruk.
Ved vurderingen er den generelle oppfatningen i markedet avgjørende.
- Kjennskap
Også kjennskapen er – om enn bare som et tegn – en del av vurderingen av en mulig fare for forveksling.
- Lokalt beskyttelsesområde
Eksklusivretten som følger av den konkurranserettslige beskyttelsen av et tegn, gjelder kun for den regionen der tegnet også er utbredt.
Hvilke rettslige konsekvenser kan følge av et misbruk av kjennetegn?
Spesielt oppstår følgende krav:
- Krav om opphør
- Krav om fjerning
- Krav om erstatning
- Krav på rimelig vederlag eller til og med ved skyldig overtredelse på utlevering av fortjenesten
- Offentliggjøring av dom
Peter HarlanderHarlander & Partner Rechtsanwälte „Achtung: Verjährung der Ansprüche!
• Ansprüche des § 9 UWG verjähren grundsätzlich bereits nach sechs Monaten!
• Ausnahme: Alle Ansprüche in Geld verjähren innerhalb von drei Jahren“
Peter HarlanderHarlander & Partner Rechtsanwälte „Achtung: Verwirkung der Ansprüche!
Hat der Inhaber des zu schützenden Kennzeichens Kenntnis von dem kennzeichenmäßigen Gebrauch eines jüngeren Zeichens und duldet er diesen für die Dauer von fünf Jahren, kann der Kennzeicheninhaber des älteren Zeichens nicht mehr gegen den Schädiger vorgehen!“
Viktige punkter
- En handling i kommersiell virksomhet foreligger når en selvstendig handling med ekstern virkning og markedsreferanse, som er rettet mot erverv, er gitt. En intensjon om å oppnå fortjeneste er imidlertid ikke nødvendig.
- Selv politiske partier, myndighetsutøvere, foreninger osv. kan handle konkurranserettslig relevant i kommersiell virksomhet dersom de er aktive privatrettslig og forretningsmessig
- Kjennetegn tjener til å individualisere en virksomhet og til å skille den fra andre virksomheter. De skal gjøre det mulig for potensielle kunder å finne tilbake til varene eller tjenestene til brukeren.
- Beskyttet er navn, firmaer, deres bestanddeler og slagord, spesielle betegnelser for en virksomhet, betegnelser for et trykksverk, domenenavn, tegn som ikke er registrert som varemerke og utstyr.
- For å være verdt å beskytte, må et kjennetegn ha særpreg. Det må altså være så individuelt at det er egnet til å fremheve brukeren i forhold til andre virksomheter.
- Ved manglende særpreg kan et tegn også være beskyttet dersom det har en viss markedsmessig anerkjennelse. Utstyr må ha både særpreg og markedsmessig anerkjennelse
- Den konkurranserettslige kjennetegnsbeskyttelsen trer i kraft med første gangs bruk
- Krav på grunn av misbruk av kjennetegn utløses kun dersom det foreligger fare for forveksling. Avgjørende for vurderingen er en helhetsbetraktning av omstendighetene og synspunktet til en gjennomsnittsforbruker.
- Krav fra § 9 UWG foreldes i utgangspunktet etter seks måneder, krav i penger imidlertid først etter tre år
- Krav forfaller dersom den skadelidende, med kunnskap, har tolerert forholdet i fem år
Konklusjon
For å forebygge krenkelse av eget kjennetegn, er
- målrettet research og konkurranserettlig gjennomgang
- strukturert fremgangsmåte og kompetent planlegging
- kontinuerlig overvåking av konkurrenter (monitorering)
- og en konsekvent forfølgelse av overtredelser
nødvendig.