Arvefratakelse

Arvelatelse betyr at en pliktdelsberettiget mister sin pliktdelsarv helt eller delvis. Denne fratakelsen skjer utelukkende gjennom en testamentarisk disposisjon og er bare gyldig hvis det foreligger en lovmessig grunn for arvelatelse. Arvelatelsen kan skje uttrykkelig eller i visse tilfeller også stilltiende ved bevisst forbigåelse. Den gjelder utelukkende den konkret nevnte personen. Etterkommere forblir pliktdelsberettigede, med mindre det også foreligger en egen grunn for arvelatelse mot dem.

Arvelatelse er fratakelse av pliktdelsarv gjennom testament ved forekomst av lovmessige grunner. Den må være formgyldig og godt begrunnet.

Når er en arvelatelse gyldig? Lær om forutsetninger, grunner og konsekvenser. Enkelt forklart og juridisk underbygget.

Pliktdelsberettiget

Pliktdelsberettigede er utelukkende:

Foreldre og søsken regnes ikke lenger som pliktdelsberettigede siden arvelovsreformen i 2017. Pliktdelsarven er et pengekrav mot arvingene og ikke et krav på bestemte eiendeler.

Forutsetninger for en gyldig arvelatelse

En arvelatelse er bare gyldig hvis:

  1. det foreligger en formgyldig testamentarisk disposisjon (testament eller arvepakt),
  2. det foreligger en lovmessig anerkjent grunn for arvelatelse og
  3. denne grunnen var kausal for arvelatelsen.

Selv om loven ikke nødvendigvis krever at grunnen oppgis, anbefales en klar begrunnelse. For: Bare en beviselig grunn kan opprettholde en arvelatelse i retten.

Rechtsanwalt Sebastian Riedlmair Sebastian Riedlmair
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„In der Praxis scheitern Enterbungen oft nicht am Grund, sondern an der unklaren Formulierung. Wer wirksam enterben will, muss sauber arbeiten.“

Lovmessige grunner for arvelatelse

Loven lister opp arvelatelsesgrunnene uttømmende. Disse inkluderer:

En ren familiær konflikt eller kontaktbrudd er ikke tilstrekkelig. Loven krever en særlig alvorlig atferd.

Arvelatelse i god hensikt

Pliktdelsarven kan også fratas hvis arvelateren frykter at en sløsete livsstil hos den pliktdelsberettigede skader etterkommerne. I dette tilfellet må pliktdelsarven overføres direkte til vedkommendes barn. Hvis det ikke finnes barn på tidspunktet for arvefallet, er denne arvelatelsen ugyldig.

Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Die Enterbung in guter Absicht ist keine Strafe. Sondern ein Schutzinstrument für nachfolgende Generationen.“

Taus arvelatelse ved forbigåelse

Arvelatelsen kan også skje ved bevisst utelatelse i en testamentarisk disposisjon. Denne tause arvelatelsen gjelder bare hvis det faktisk foreligger en lovmessig grunn for arvelatelse. Hvis dette mangler, blir forbigåelsen vurdert som «å sette på pliktdelsarven».

Feilaktig forbigåelse

Hvis arvelateren ikke visste at det eksisterte et pliktdelsberettiget barn, gjelder en lovmessig formodning: Han ønsket å gi dette barnet minst minimumsandelen. Hvis dette barnet var det eneste, trer i tvilstilfeller den lovmessige arvefølgen i kraft.

Bevisbyrde og årsakssammenheng

Bevisbyrden for arvelatelsesgrunnen bæres av pliktdelsarvskyldneren, vanligvis arvingen. Loven antar at en påvist grunn også var kausal for arvelatelsen. Denne formodningen gjelder både for uttrykkelige og for tause arvelatelser.

Konsekvenser av en gyldig arvelatelse

Tilbakekall og tilgivelse

Arvelateren kan oppheve arvelatelsen gjennom:

Eksempler fra praksis

Anbefalinger for arvelater

Anbefalinger for arvelatte

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Dine fordeler med advokatbistand

Arvelatelsesklausuler hører til de juridisk mest sensitive områdene i den østerrikske arveloven. Selv små formfeil eller uklare formuleringer kan føre til at arvelatelsen forblir uten virkning. Vårt advokatfirma støtter deg i å utforme en arvelatelse som er rettssikker, forståelig og rettskraftig.

Dette tilbyr vi deg konkret:

Stol på grundig fagkunnskap og lang erfaring innen østerriksk arvelov. Vi følger deg fra den første konsultasjonen til gjennomføringen eller rettslig håndhevelse av dine mål.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Ofte stilte spørsmål – FAQ