Rettsvillfarelse
Rettsvillfarelse
§ 9 i straffeloven omhandler rettsvillfarelse. En rettsvillfarelse foreligger når noen handler bevisst, men tror at handlingen er lovlig. Vedkommende tar altså ikke feil av fakta, men av den rettslige vurderingen. Grunnleggende sett gjelder i strafferetten: «Uvitenhet fritar ikke for straff.» Bare hvis villfarelsen var uunngåelig, kan den virke straffriende.
Rettsvillfarelse betyr: Man tror noe er tillatt, selv om det er forbudt.
Rettsvillfarelse
Rettsvillfarelsen gjelder en feilaktig vurdering av rettstilstanden. Den som for eksempel utfører en handling og tror den er tillatt, selv om den er straffbar, kan ikke automatisk påberope seg en unnskyldelig villfarelse.
Prinsippet om rettsvillfarelse
Grunnleggende sett gjelder: Uvitenhet fritar ikke automatisk for straff. En rettsvillfarelse unnskylder bare hvis den var uunngåelig for den berørte. Var forbudet klart gjenkjennelig, eller forelå det en plikt til å informere seg om rettstilstanden, forblir handlingen straffbar.
Direkte og indirekte forbudsvillfarelse
Direkte forbudsvillfarelse foreligger når gjerningspersonen tror at handlingen er fullstendig tillatt. Villfarelsen gjelder altså det grunnleggende eksistensen av et forbud.
Eksempel: Noen antar at en bestemt avgift ikke trenger å betales, selv om loven klart fastsetter en plikt.
Indirekte forbudsvillfarelse foreligger når gjerningspersonen vet at handlingen i seg selv er forbudt, men tror at en rettferdiggjørelses- eller unnskyldningsgrunn ville beskytte vedkommende.
Eksempel: En person antar å handle i nødverge, selv om det objektivt sett ikke forelå en nødvergesituasjon.
Klanderverdighet og unnskyldelighet
En rettsvillfarelse unnskylder bare hvis den ikke var klanderverdig. Klanderverdighet foreligger spesielt når:
- uretten var lett gjenkjennelig for alle,
- eller hvis gjerningspersonen, til tross for yrkesmessig eller annen plikt, ikke har informert seg om rettstilstanden.
Med andre ord: Unnskyldelig uvitenhet foreligger bare hvis også en aktsom person ville ha begått den samme villfarelsen.
Praktisk betydning
Rettsvillfarelsen spiller en rolle i mange straffesaker når tiltalte hevder at de ikke hadde erkjent straffbarheten. I praksis er spesielt følgende situasjoner relevante:
- Hverdagsfeil: Ukunnskap om mindre lovbestemte forbud fører sjelden til unnskyldelighet, da alle kan informere seg.
- Yrkesrelaterte plikter: Leger, næringsdrivende, embetsmenn eller andre yrkesgrupper har en skjerpet plikt til å kjenne loven.
- Rettferdiggjørelsesvillfarelser: Den som tror å handle i nødverge, selvtekt eller med samtykke, selv om dette objektivt sett ikke stemmer.
Bare uunngåelige villfarelser fører til straffrihet, ellers forblir det straffbart.
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjonDine fordeler med advokatbistand
En straffesak er en betydelig belastning for de berørte. Allerede fra starten truer alvorlige konsekvenser – fra tvangstiltak som husransakelse eller arrestasjon, via registreringer i strafferegisteret, til frihetsstraff eller bøter. Feil i den første fasen, for eksempel ubetenksomme utsagn eller manglende sikring av bevis, kan ofte ikke korrigeres senere. Også økonomiske risikoer som erstatningskrav eller saksomkostninger kan veie tungt.
Et spesialisert straffeforsvar sørger for at dine rettigheter ivaretas fra starten av. Det gir trygghet i omgangen med politi og påtalemyndighet, beskytter mot selvinkriminering og skaper grunnlaget for en klar forsvarsstrategi.
Vårt advokatfirma:
- vurderer om og i hvilken grad anklagen er rettslig holdbar,
- ledsager deg gjennom etterforskning og hovedforhandling,
- sørger for rettssikre søknader, uttalelser og prosessuelle skritt,
- støtter ved avvisning eller regulering av sivilrettslige krav,
- ivaretar dine rettigheter og interesser overfor domstol, påtalemyndighet og skadelidte.
Peter HarlanderHarlander & Partner Rechtsanwälte „Machen Sie keine inhaltlichen Aussagen ohne vorherige Rücksprache mit Ihrer Verteidigung. Sie haben jederzeit das Recht zu schweigen und eine Anwältin oder einen Anwalt beizuziehen. Dieses Recht gilt bereits bei der ersten polizeilichen Kontaktaufnahme. Erst nach Akteneinsicht lässt sich klären, ob und welche Einlassung sinnvoll ist.“