Den lovbestemte arvefølgen trer i kraft når

• det ikke foreligger et (gyldig) testament eller en (gyldig) arvepakt,
• i den grad testamentet eller arvepakten ikke omfatter hele den avdødes arvelige formue, eller
• i den grad arvingene ikke mottar arven, for eksempel fordi de har frasagt seg arven.

Lovbestemte arvinger

Blant de lovbestemte arvingene er

• ektefellen
• den registrerte partneren
• barna og deres etterkommere, altså barnebarn, oldebarn osv.
• foreldrene og deres etterkommere
• besteforeldrene eller deres etterkommere
• oldeforeldrene.

Merk: Personer som er beslektet med den avdøde gjennom ekteskap har ingen lovbestemt arverett. Det samme gjelder for samboere, så lenge det finnes andre lovbestemte arvinger.

Merk: Barn hvis foreldre ikke er gift med hverandre, er likestilt med barn hvis foreldre er gift med hverandre.

Slektningers lovbestemte arverett

Slektningene kommer til i en bestemt rekkefølge innenfor den lovbestemte arvefølgen. Det finnes fire grupper (parenteler):

1. barna og deres etterkommere, altså barnebarn, oldebarn osv.
2. foreldrene og deres etterkommere
3. besteforeldrene eller deres etterkommere
4. oldeforeldrene.

Også den avdødes ektefelle har en lovbestemt arverett. Ektefellens arverett kan, avhengig av situasjonen, utelukke eller redusere slektningenes arverett.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Prinsippet «ung før gammel»

Mellom de fire parentelene gjelder innenfor den lovbestemte arvefølgen prinsippet «ung før gammel»: Barn før foreldre (og deres etterkommere), foreldre før besteforeldre (og deres etterkommere), besteforeldre før oldeforeldre. Det er derfor alltid den laveste parentelen som skal fastsettes. Kun denne parentelen arver da. Aldri kan flere parenteler arve side om side.

Dette prinsippet sikrer at først egne barn, og deretter forfedre og fjernere slektninger, kommer til som erstatning.

1. parentel

Den 1. parentelen omfatter den avdødes direkte etterkommere, altså barn, barnebarn, oldebarn og ytterligere etterkommere. Hvis det finnes personer i den 1. parentelen, arver den 2., 3. og 4. parentelen ingenting.

Kun hvis det ikke finnes noen i den 1. parentelen, går arven innenfor den lovbestemte arvefølgen til den 2. parentelen.

2. parentel

Den 2. parentelen omfatter den avdødes foreldre og deres etterkommere, altså søsken, nevøer og nieser samt ytterligere etterkommere.

Hvis det heller ikke finnes noen i den 2. parentelen, fordi begge den avdødes foreldre ikke lenger lever og det heller ikke finnes levende etterkommere av foreldrene, blir den 3. parentelen trukket inn innenfor den lovbestemte arvefølgen.

3. parentel

Den 3. parentelen omfatter den avdødes besteforeldrepar på mors- og farssiden og deres etterkommere, altså onkler og tanter, fettere og kusiner samt ytterligere etterkommere.

Hvis det heller ikke finnes noen i den 3. parentelen, går arven innenfor den lovbestemte arvefølgen til den 4. parentelen.

4. parentel

Dette inkluderer den avdødes oldeforeldrepar, men ikke deres etterkommere.

Eksempler

Eksempel: Den avdøde hadde ett barn og en søster. Den avdødes foreldre lever fortsatt.

Løsning: Barnet arver (1. parentel). Foreldrene og deres datter (2. parentel) utelukkes.

Eksempel: Den avdøde hadde ingen barn, men en søster. Den avdødes foreldre er også allerede avdøde.

Løsning: Det finnes ingen barn og ingen etterkommere av barna (1. parentel). Derfor kommer foreldrene og foreldrenes etterkommere (2. parentel) i betraktning. Foreldrene er allerede avdøde. Foreldrene har imidlertid en datter som fortsatt lever (den avdødes søster). Søsteren arver.

Prinsippet «gammel før ung»

Innenfor en parentel arver innenfor den lovbestemte arvefølgen først den avdødes barn (1. parentel), foreldre (2. parentel), besteforeldre (3. parentel).

Etterkommerne av disse personene kommer kun til hvis deres foreldre allerede er avdøde. (Olde-)barnebarna arver altså kun hvis deres foreldre ville ha kommet til, men allerede er avdøde. Den avdødes søsken, nieser og nevøer arver altså kun hvis deres foreldre ville ha kommet til, men allerede er avdøde.

Eksempel: Den avdøde hadde ingen barn, men en søster og en nevø (søsterens sønn). Den avdødes foreldre er også allerede avdøde.

Løsning: Det finnes ingen barn og ingen etterkommere av barna (1. parentel). Derfor kommer foreldrene og foreldrenes etterkommere (2. parentel) i betraktning. Foreldrene er allerede avdøde. Foreldrene har imidlertid en datter som fortsatt lever (den avdødes søster). Søsteren arver. Hennes sønn (den avdødes nevø) arver ingenting, da hans mor fortsatt lever.

Flere etterkommere

Ved flere etterkommere fordeles arven mellom dem per hode.

Eksempel: Den avdøde har tre barn.

Løsning: Hvert barn mottar en like stor andel av arven.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Ektefellers lovbestemte arverett

Også den avdødes ektefelle har en lovbestemt arverett. Størrelsen på arveandelen avhenger av hvilke slektninger ektefellen arver sammen med.

• Ved siden av barna og etterkommerne av disse barna arver ektefellen en tredjedel.
• Ved siden av den avdødes foreldre arver ektefellen to tredjedeler.
• I alle øvrige tilfeller arver ektefellen eller den registrerte partneren hele boet.

Ektefellen reduserer altså arvekravet til den 1. parentelen med en tredjedel og arvekravet til foreldrene med to tredjedeler. Etterkommerne av den 2. parentelen, samt hele den 3. og 4. parentelen, går derimot tomhendt ut hvis det finnes en ektefelle.

Merk: Denne reguleringen kan sette ektefellen i en svært vanskelig situasjon hvis barna insisterer på utbetaling av sin to tredjedels andel. Ektefeller bør derfor alltid opprette et testament og ideelt sett avtale et pliktdelsfraskrivelse med barna og foreldrene sine. Slik kan det sikres at den andre ektefellen først får alt, og at barna først kommer til etter begge ektefellenes død.

Merk: Disse bestemmelsene gjelder også for registrerte partnerskap.

Samboere

Innenfor den lovbestemte arvefølgen arver samboere kun hvis ingen annen lovbestemt arving kommer til. De kommer derfor kun til før legatarer og staten. Samboer i arverettslig forstand er for øvrig kun den som har bodd i felles husholdning med arvelateren i minst de siste tre årene før dennes død.

Merk: Denne lovbestemte reguleringen samsvarer spesielt i langvarige samboerforhold som oftest ikke med den avdødes vilje. Samboere bør derfor alltid opprette et testament og ideelt sett avtale en omfattende regulering av den videre arvefølgen med de lovbestemte arvingene. Hvis dette ikke skjer, går samboere tomhendt ut så snart en fjern slektning er til stede.

Ingen lovbestemte arvinger

Den lovbestemte arvefølgen trer uansett kun i kraft hvis det ikke foreligger et gyldig testament, hvis dette ikke omfatter hele formuen, eller hvis arvinger ikke aksepterer arven.

Hvis det i disse tilfellene heller ikke finnes en eneste lovbestemt arving og ingen samboer, da tilfaller boet staten.

Ulemper ved den lovbestemte arvefølgen

Den lovbestemte arvefølgen har i mange tilfeller tydelige ulemper sammenlignet med et gyldig testament.

En ulempe er tilfeldigheten. Selv om det kun finnes ett barn, kan dette dø samtidig med foreldrene, f.eks. i en bilulykke. Da går arven til fjerne slektninger eller i verste fall til staten, selv om arvelateren heller ville ha regulert dette annerledes og tilgodesett nære venner.

En annen ulempe er at den lovbestemte arvefølgen kun overfører formuesandeler. Dette fører i svært mange tilfeller til rettstvister om den korrekte verdsettelsen av enkelte formuesdeler. Ofte må formuen deretter splittes opp og leiligheter samt verdigjenstander selges, fordi ingen arving er i stand til å betale ut de andre. Slik går kjære minner og familieseter tapt.

Et testament er derfor alltid den beste måten å regulere sitt eget bo på.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Ofte stilte spørsmål – FAQ