Frihetsstraff

Frihetsstraffen i henhold til § 18 i straffeloven er den alvorligste formen for straff i østerriksk strafferett. Den innebærer at den dømte for en bestemt periode fratas sin personlige frihet. Varigheten avhenger av handlingens alvorlighetsgrad og den lovbestemte strafferammen. Målet med frihetsstraffen er å gjenopprette rettferdighet, beskytte samfunnet og lede gjerningspersonen til et lovlydig liv.

Frihetsstraffen er den rettslig pålagte fratakelsen av personlig frihet for en lovbestemt tidsperiode.

Frihetsstraff i henhold til § 18 i straffeloven: Forløp, varighet, rettigheter og muligheter for betinget løslatelse i østerriksk strafferett, enkelt forklart.

Prinsipp

I henhold til § 18 i straffeloven skiller østerriksk rett mellom tidsbestemt frihetsstraff og livsvarig frihetsstraff:

Straffen begynner med den faktiske frihetsberøvelsen, altså ved soningsstart. Hver frihetsstraff fastsettes i dager, måneder eller år.

Rechtsanwalt Sebastian Riedlmair Sebastian Riedlmair
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Eine Freiheitsstrafe soll nicht nur bestrafen, sondern helfen, dass der Betroffene wieder eine Chance auf ein normales Leben bekommt.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Mål og formål med frihetsstraffen

Frihetsstraffen har flere lovbestemte mål:

Østerriksk strafferett forstår frihetsstraffen ikke bare som en straff, men også som en mulighet for reintegrering i samfunnet.

Typer frihetsstraff

Tidsbestemt frihetsstraff

Dette er den vanligste formen. Retten fastsetter en bestemt varighet som den dømte må sone i en fengselsanstalt.
Avhengig av oppførsel og omstendigheter kan betinget løslatelse etter halvparten av straffen finne sted.

Livsvarig frihetsstraff

Denne formen idømmes kun ved usedvanlig alvorlige forbrytelser, for eksempel ved drap eller terrorhandlinger. Løslatelse er tidligst mulig etter 15 år, dersom retten forventer at det ikke er fare for ytterligere straffbare handlinger.

Alternativer og mildninger

I visse tilfeller kan frihetsstraffen helt eller delvis gjøres betinget:

Disse mulighetene skal bidra til å unngå overfylling av fengselsanstalter og sosialt stabilisere gjerningspersonen, i stedet for å utelukke ham permanent fra samfunnet.

Fullbyrdelse og soningsforhold

Fullbyrdelsen av frihetsstraffen reguleres av straffegjennomføringsloven (StVG)
Målet er en human og resosialiseringsorientert fullbyrdelse. Den innsatte arbeider under soningen, videreutdanner seg og forbereder seg på et kriminalitetsfritt liv etter løslatelsen

Avhengig av saken kan følgende former vurderes:

Eksempler

En mann slår en annen på en bar og skader ham. Retten dømmer ham til seks måneders frihetsstraff, men gjør den betinget.
Dette betyr: Han må ikke i fengsel, hvis han i løpet av de neste tre årene ikke begår en ny straffbar handling.
Straffen er altså «på prøve». Målet er å gi ham en ny sjanse, uten å fengsle ham umiddelbart.

Retten dømmer mannen for flere innbrudd, da han allerede er straffedømt og de nye handlingene ble begått under en prøvetid, beslutter retten en ubetinget frihetsstraff på to år.
Dette betyr: Han må faktisk sone straffen i fengsel.
Retten anser fengsling som nødvendig fordi han til tross for tidligere domfellelser ikke har vist innsikt og det er fare for ytterligere straffbare handlinger.

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Dine fordeler med advokatbistand

En straffesak er en betydelig belastning for de berørte. Allerede fra starten truer alvorlige konsekvenser – fra tvangstiltak som husransakelse eller arrestasjon, via registreringer i strafferegisteret, til frihetsstraff eller bøter. Feil i den første fasen, for eksempel ubetenksomme utsagn eller manglende bevisoppbevaring, kan ofte ikke korrigeres senere. Også økonomiske risikoer som erstatningskrav eller saksomkostninger kan veie tungt.

Et spesialisert straffeforsvar sørger for at dine rettigheter ivaretas fra starten av. Det gir trygghet i omgangen med politi og påtalemyndighet, beskytter mot selvinkriminering og skaper grunnlaget for en klar forsvarsstrategi.

Vårt advokatfirma:

Rechtsanwalt Peter Harlander Peter Harlander
Harlander & Partner Rechtsanwälte
„Machen Sie keine inhaltlichen Aussagen ohne vorherige Rücksprache mit Ihrer Verteidigung. Sie haben jederzeit das Recht zu schweigen und eine Anwältin oder einen Anwalt beizuziehen. Dieses Recht gilt bereits bei der ersten polizeilichen Kontaktaufnahme. Erst nach Akteneinsicht lässt sich klären, ob und welche Einlassung sinnvoll ist.“
Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Velg ønsket tidspunkt nå:Gratis første konsultasjon