Arverett
Arverett
Arveretten regulerer hva som skjer med en persons formue etter vedkommendes død. Den bestemmer hvem som mottar boet, hvilke rettigheter og plikter som overføres til arvingene, og hvordan disse fordeles. Den etablerer klare regler for å unngå konflikter og sikre en ordnet formuesoverføring.
Arveretten bestemmer hvem som overtar formue, rettigheter og plikter ved dødsfall, og hvordan disse fordeles.
Objektiv og subjektiv arverett
Juridisk skiller man mellom to betydninger av begrepet «arverett»:
- Den objektive arveretten omfatter alle lovbestemmelser som bestemmer hvem som blir arving etter et dødsfall, og hvordan prosessen for avvikling av boet foregår.
- Den subjektive arveretten betyr at en person har den individuelle retten til faktisk å motta boet eller en bestemt andel av det, og også til å håndheve dette kravet.
Grunnlag for erverv av arverett
En arverett kan oppstå på tre måter:
- Lovbestemt arvefølge – trer i kraft når det ikke foreligger et gyldig testamentarisk dokument.
- Testament – en formriktig dødsdisposisjon der arvelateren bestemmer arvingene.
- Arveavtale – en notarielt bekreftet avtale inngått i levende live mellom arvelater og arvinger.
Overføringen av arveretten skjer formelt gjennom skiftebehandlingen i dødsboet. Før dette må arvingen avgi en positiv arveerklæring.
Del av arveretten
Til arveretten hører alle arvelige rettigheter og plikter til en avdød person, blant annet:
- Private rettigheter og plikter, også fra løpende kontrakter
- Erstatningskrav og erstatning for tort og svie
- Selskapsandeler uten personlig forretningsledelse
- Pliktdels– og arverettigheter selv
Ikke arvelige er spesielt:
- Offentlige rettigheter og strengt personlige rettigheter (f.eks. omsorg, ekteskaps- eller partnerskapsrettigheter)
- Personlige servitutter (f.eks. borett)
- Ikke forfalte underholdskrav
- Selskapsandeler i ANS eller som komplementar i et KS
- Pleiepengerettigheter og andre strengt personlige sosiale ytelser
- Personlige medlemskap, for eksempel i foreninger eller yrkesorganisasjoner
Spesialtilfeller
I visse situasjoner gjelder spesielle inntredelses- eller overføringsrettigheter, for eksempel:
- Leie- og boretter – inntredelsesrettigheter etter § 1116a ABGB eller § 14 WEG
- Forsikringsytelser – avhengig av eksisterende disposisjoner
- Bedrifter – arvelige, hvis de ikke er uløselig knyttet til arvelaterens person
- Sosialforsikringskrav
Spesialbestemmelser for bedrifter og eiendom
Bedrifter er arvelige hvis deres videreføring ikke er uløselig knyttet til arvelaterens person. Når det gjelder eiendom, er det viktig at formelle krav som notarialakt og tinglysing overholdes i tillegg til arverettslige bestemmelser.
Særlige egenskaper ved arveretten
Arveretten er:
- Omsettelig – f.eks. gjennom arvekjøp eller arvegave
- Fraskrivelig – gjennom arvefraskrivelse eller avslag
- Arvelig – arveretten selv kan videreføres (transmisjon)
Derimot er pantsettelse, forpantsettelse eller hevd av arveretten ikke mulig.
Foreldelse av arverettslige krav
De generelle foreldelsesfristene gjelder:
- Tre år, så snart man kjenner til kravet eller burde kjenne til det.
- Tretti år fra dødsfallet, uavhengig av kunnskap.
Dine fordeler med advokatbistand
Vårt advokatfirma avklarer hvilke rettigheter og plikter som foreligger i den konkrete arvesaken, sikrer Deres krav i dødsboet og utformer rettssikre løsninger for formuesoverføring.
Spesielt ved komplekse dødsboer eller spesialtilfeller sikrer juridisk rådgivning klarhet og unngår langvarige tvister.
